Dagens hus bygges med flere og flere tekniske nyvinninger. Det ble valgt samme løsning for flest mulig av boenhetene, ikke minst med tanke på vedlikehold, eksempelvis utskifting av filter og service på ventilasjonsanlegg. Alle husene, bortsett fra ett, har vannbåren gulvvarme.

Vi har en teknisk komité som har laget forslag til kontroll av diverse systemer og apparater. Hver bolig har fått et hefte med sjekkpunkter for oppfølging.

Vi søkte NVE og ENOVA om økonomisk støtte til jordvarme, men fikk avslag. Fire av husene investerte da kr 85.000 i IVT varmepumper med 100 meter borehull. Vi har spart samfunnet og strømnettet for nærmere 40.000 kwt hvert år. Med de strømprisene vi har hatt de siste årene, har investeringene vært rentable.

I grendehuset installerte vi luft-luft varmepumpe. Her har vi målinger som viser energiforbruket med og uten varmepumpe. Mens fjellvarmepumpene reduserer energi-forbruket for hvert hus med ca. 10.000kwt/år, sparer luft-luft varme-pumpen ca. 3.500 kwt/år for samme type bolig.

Vi beboere på Skyttertunet er blitt mer bevisst de miljøutfordringene som preger kloden vår og vil gjøre en innsats for å gjøre husene enda mer energieffektive. Flere hus vurderer, og flere har allerede installert varmepumper av forskjellige typer.

To hus har fått installert solcellepaneler på takene sine. Arbeidet ble gjennomført i løpet av 3-4 dager, og anlegget er nå i drift. Vi produserer strøm så lenge det er sol på himmelen og vil følge opp med statistikk etter hvert.

Tomten til Skyttertunet ble endret fra en liten, kupert skogflekk til en steinhaug, og så til et område med hus, carporter, asfalterte veier og et beplantet fellesområde i løpet av 18 måneder.

De som har flyttet fra større hus og hager, ønsket en boform med mindre areal og mindre vedlikehold.

Tomten er begrenset i størrelse og beplantet slik at det krever lite tid til vedlikehold. En hagekomite med 4 medlemmer ble valgt til å sørge for innkjøp og plantning på området.

Hver huseier har ansvar for beplantning og stell av området knyttet direkte til egen bolig. Vi har ingen gjerder mellom hagene, men alle opplever nå at de har en uteplass med begrenset innsyn. Utfordringen nå er å beskjære buskene og trærne tilstrekkelig hvert år.

Fellesområdet defineres som arealet rundt hele tomten, rundt felleshuset Blinken og i tilknytting til interne veier og gangsti.

Hvorfor navnet Blinken? Tomten vår var tidligere en skytebane og felleshuset står der hvor blinken var plassert. På fellesområdet fulgte vi råd fra hagekonsulenten og plantet busker i grupper, ikke hekk. Det ble lagt vekt på variasjon, blomstringstid og høstfarger på bladene. Buskene skulle tåle snø og brøyting. Ingen trær som kunne bli stor og skygge for hus ble plantet i fellesområdet.

Flaggstang ble montert sentralt på tunet. Vaktmesteren har ansvar for flaggheising og -firing.

Vi har en fast avtale om brøyting, fresing og strøing. Utvendig vedlikehold, som beising av hus, gjøres likt for alle hus. Vi har valgt en beistype som holder i 12-15 år. Selve arbeidet koster mye mer enn malingen, så det lønner seg å bruke den typen med lengst holdbarhet. Flere hus ble beiset på nytt sommeren 2015, resten ble beiset i 2016.

Husene i Bofellesskapet er sikret med både innbrudds- og brannalarm.

Alle hus bruker samme leverandør av tjenestene, dette blir rimeligere og gjør sikring av felleshuset enklere. Tilbud ble innhentet fra mulige leverandører så snart innflytting startet. Felleshuset inkluderes i løsningen.

Det er viktig å holde kunnskap vedlike. Her øver vi bruken av brann-slukningsutstyr etter en teoritime om hvordan å unngå brann og hva som bør gjøres hvis det brenner.

Alle husene + innbo er forsikret av de enkelte beboere. Utgiftene i forbindelse med felleshuset dekkes av fellesskapet.

Husene har installert en ekstra brannvarsler koblet direkte mellom to naboer. Alarmen gir rask reaksjon til brann/røyk, og naboen kan hjelpe øyeblikkelig.

Vi har organisert driften med en intern vaktmester som har ansvar for enkle oppgaver:

• Flaggheising og -firing.

• Organisering av gressklipping og vanning, eller snømåking/strøing ved fellesområdet.

• Tilsyn med felleshuset.

• Utskifting av pærer i fellesanlegg.

• Registrering av bruk og oppgjør for felleshuset Blinken.

• Rengjøring har huskomiteen ansvar for å organisere. Med 13 boliger finner vi det unødvendig nå med ekstern vaktmestertjeneste.

Beboere får hver sin vaktmesterperiode, etter evne, for tiden en måneds tjeneste pr. gang.

I vårt prosjekt eier beboerne sine egne hus. I tillegg eier de 1/13 av felleshuset, Blinken, og tomten.

• Vi betaler en sum som dekker fellesutgiftene, som forsikring, bredbånd/TV, utebelysning og strøm til Blinken.

• Andre utgifter er brøyting, alarm til alle hus, oppgradering av uteområdet og noe vedlikehold.

• Styrets kasserer fører regnskap.

Fellesskapet har ingen gjeld. Fellesutgiftene er lave fordi vi bruker vår kompetanse til å hjelpe hverandre med diverse utfordringer.

Teknisk komite, med Rolf Amundsen i spissen, har planlagt og bygget en etterlengtet redskapsbod for oppbevaring av hageredskaper og snøryddingsmateriell.

Bygget er satt opp av ASVO.

Innredning og maling er utført av beboerne på dugnad.